Norges nasjonaldag startet med croissant, nutella og varm sjokolade til frokost på ekte fransk vis. Sunnhet er et ukjent begrep.

 

foto: meg

Etter frokost freshet jeg opp leppestiften (Knallrosa "Rouge Pur Couture Nr. 27" fra Yves Saint Laurent, kjøpt i går) og spradet ut i morgensolen i Paris sammen med familien, med nesen vendt mot Montmartre. Det er en liten høyde toppet av en voldsomt stor kirke, og med en uslåelig utsikt over Paris. Eiffetårnet er også å se derfra, og det selges mint- og sjokolade-is i tillegg til at hele stedet er utrolig sjarmerende. Hvem går vel glipp av noe slikt? 

 

foto: meg

 

V har også vært ved Triumphbuen. Den var en del større enn jeg hadde sett for meg, og det samme var køen for komme opp i toppen av den. Vi droppet det rett og slett, det finnes mer givende ting å gjøre i Paris enn å stå i kø. Som for eksempel å shoppe. Det slår aldri feil. 

 

foto: lillesøster

 

 

Noe jeg liker er å stå opp grytidlig for å dra til flyplassen. Det å lage bråkete trillelyder med kofferten midt i nattstillheten, mens alle andre sover og det ikke er en sjel å se. På jernbanestasjonen og flyplassen er det en helt egen stemning preget av "jeg må være stille fordi han der borte ligger og sover". 

Nå har jeg vært i Paris i fem timer, og jeg elskerelsker denne byen! Menneskene her er hyggelige, prater fransk (verdens vakreste språk, i tilfelle noen ikke visste det) og er gøy å ta bilder av. Det er selvfølgelig alltid en viss risiko å fotografere fremmede mennesker, og man å passe på at de for all del ikke merker en..Morsomt er det uansett.

 

foto: meg etter et kafébesøk

Jeg pakker i en stor, gråblå koffert. Prøver å velge mellom den blomstrete kjolen og den mintgrønne med tyllskjørt. Livet er fullt av harde valg. Kanskje jeg er heldig og får plass til begge to. Hvem vet. Jeg må spare et lite hjørne i kofferten til nye innkjøp. Også sliter jeg med å finne ut hva slags klær jeg pakke med tanke på temperatur. Ifølge yr.no skal det bli regn og rundt femten, små og stusselige grader i Paris. Ikke slikt vær man foretrekker, med andre ord. Jeg liker ikke å pakke lenger. Det betyr derimot ikke at jeg ikke lenger ser frem til turen, for selvfølgelig gjør jeg det! Nesten morgen må jeg stå opp i fire-fem-tiden. Det skal være trådløst nettverk på hotellet, men jeg kan ikke garantere at dette virker, her jeg sitter ett tusen femhundre kilometer unna hotellet. Blir jeg borte i fire-fem dager vet dere hvorfor. Jeg er i Paris. Au revoir!

 

foto: lillesøster

foto: meg

I dag har jeg drevet med litt karma-forbedring ved å gi bursdagsbarnet Caroline en kakeboks med nøyaktig sytten brownies i spisefri. Og en lite vakker bursdagssang. Maria og Nathalia var på hemmelig besøk hos meg i går for å hjelpe meg å bake og passe på at verken jeg eller browniene ble brent.

foto: meg tatt av lillesøsteren min

Hvis man glemmer de to fremføringene jeg må forberede meg på i dag er denne mandagen faktisk en av de svært få fine mandagene. Det er nesten sol (den kommer og går hvert andre minutt), og morgenen startet med et mini-fashionprosjekt. Jeg kom på at jeg kunne feste nagler ytterst på kragen på en hvit skjorte jeg aldri bruker. Synes det ble riktig vellykket. Det gav ett lett spark i baken som hjalp meg til å se lyst på dagen som jeg i går trodde kom til å bli relativt mørk. 

 

Det overprisede jalla-tivoliet er tilbake i byen, hvilket betyr at 17. mai er rett rundt hjørnet. Det igjen vil si at vi har to fridager vi ellers ikke ville hatt, fremfor oss. Fridager til å gjøre akkurat det vi vil. Som for eksempel å dra til Paris. Åh, jeg klarer ikke å motstå trangen til å skrive om at jeg gleder meg! Det skal bli deilig med et kort avbrekk, og å endelig få besøke byen jeg har hørt så mye fint om. 

 

foto: meg

 

Det er knappe fem dager til jeg skal til Paris. Sytten dager til bursdagen min. Førti til sommerferien. Er ikke det noe å bli glad av, så vet ikke jeg. Da jeg i tillegg fant ut at vesken jeg vurderte å kjøpe fra Gina Tricot var på halv pris istad da jeg var på Gulskogensenteret med Caroline (gråvær er kjøpesentervær), følte jeg meg overheldig. All tvil var som vasket bort, 150 kroner for en fin veske med plass til kamera plusspluss er nesten en ubetydelig sum! Nå slipper jeg å bruke den stygge (beklager, men det er det eneste ordet som virkelig beskriver den) kameravesken som fulgte med speilreflekskamerapakken. Tanken på å vandre rundt i Paris' gater med den over skulderen er en smule trist. På den annen side er kameravesken kjekk å ha med tanke på beskyttelse av kameraet og slikt, men ikke når man skal se sånn noenlunde presentabel ut.

 

foto: meg som tester den vridbare skjermen som er perfekt for selvdiggerbilder (øverst), Caroline (nederst). Begge er tatt av meg.

Jeg kunne ikke vært mer klar over at bloggen har vært stillestående i en hel uke nå. Egentlig har jeg ikke mye på hjertet for øyeblikket. Vel, bortsett fra at jeg ble konfirmert på søndag. Det var en fantastisk dag. Og jeg må jo bare få legge til at det faktisk ikke regnet (noe det gjør konstant nå for tiden). Jeg fikk endelig ha på meg den nydelige kjolen kjøpt inn til anledningen og smilemusklene verket. Slikt verk er endeløst positivt.  Etter åpning av mang en konvolutt hadde jeg mer enn nok penger til et speilreflekskamera. Ordet "takk" har aldri blitt brukt så ufattelig mange ganger av meg. For under to timer siden var Nikon D5100 i hus, inkuldert to objektiver. Akkuratt nå er jeg i min egen lille boble av materialistisk lykke mens jeg venter på at batteriet til kameraet skal bli ferdigoppladet. 

 

foto: meg på konfirmasjonsdagen (tatt av tanten min)

Jeg har gått med kort, kongeblått blyantskjørt i dag.

 

Jeg har pustet inn luft med duften av hegg for første gang i vår. Stjal en liten kvist med hvite, perleaktige blomster for å la den spre en liten dose god lukt og glede på rommet mitt også. 

 

Jeg har spist brødskive med banan på. Det gir meg minner om da jeg var liten.

 

Jeg har sittet ute i storefri og latt solen varme. Det er viktig å nyte solstrålene mens vi er så svinheldige å ha dem skinnende ned på oss i et par dager. De driver bort så alt for fort og etterlater seg en stadig minskende lykke hos meg.

 

Jeg har innsett noe viktig: Jeg må for en hver pris ikke la maistresset ødelegge denne månedens finhet. Mai er tross alt årets desidert beste månede.

 

 

foto: meg (jeg liker å ta slike bilder)

Tiden forsvinner som sand mellom fingrene. Den strekker ikke til. På søndag skal jeg konfirmeres. Allerede. Alt mulig rart skal fikses før den tid. I tillegg ser ut til at lærerne har kost seg med ond glede over å gi oss fordypningsoppgaver i omtrent alle fagene. Føles det ut som. Også er det straks forestilling med balletten. Øve, øve, øve. Jeg må ikke glemme å jobbe med å freshe opp mattekunnskapene mine til den fryktede mattetentamen heller, enda det er så gørrkjedelig at jeg nesten sovner oppi matteboken full av likninger, grafer, pytagoras løresetning og andre uforståelige ting. Alt er et sammesurium av både kjipe og fine ting som skal forberedes og så skje. Kan noen gi meg et døgn som varer tre-fire timer ekstra? Vær så snill?

 

foto og animasjon av meg

 

Grunnet alt kjas og mas nå for tiden vil dere sikkert merke (kanskje har dere allerede merket det) at tidsrommet mellom hver oppdatering fra meg blir noe lengre. Det kalles prioritering.

 

 

 

Jeg husker jeg alltid plukket ut postkort nøye for å fremstille feriestedet jeg var på så fint som overhodet mulig. For å skrive litt skryt om sol, is og bading på og om hvor mye jeg savnet mennesket kortet var til. Også for forhåpentligvis å få et når dette mennesket dro på ferie. Nå sender jeg ikke postkort lenger, jeg bare ser på dem, og der stopper prosessen. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har sluttet med det, eller hvorfor alle andre har sluttet med det. 

Før i tiden sendte jeg brev til bestevenninnen min som flyttet langt avgårde siste året i barnehagen. Uten brevene hadde vi sansynligvis ikke hatt kontakt i dag. Epost og etterhvert mobiler overtok og  fikk brevpapiret til å synke stadig lengre ned i skuffen. Etter litt var brevskrivingens tid nesten omme, og frimerker på konvolutter med håndskrevne brev en utrydningstruet art. 

I Wendy-bladene (et hesteblad jeg leste i 9-årsalderen) stod det annonser om at brevvenn søkes. Jeg tviler sterkt på at det finnes barn som søker etter brevvenner i dag. Jeg savner det litt. Å skrive brev og spenningen ved å åpne et man har fått i posten. Samtidig vet jeg jo at det tar lengre tid med brev og postkort og at det krever mer arbeid. Men allikevel. Jeg savner det.

 

foto: tatt av moren min mens jeg kikket på postkort i Nice i fjor sommer

Endelig har jeg fått sumlet meg til frisøren, enda jeg som tidligere nevnt synes det er en stor risk å klippe håret. Heldigvis for meg ble ikke håret så altfor kort og det ble faktisk seende en del friskere ut. Jeg må ha englevakt eller liknende i dag. Nå gjenstår det bare å se hvordan det oppfører seg etter en hårvask her hjemme og uten alle de superfancy frisørsalongproduktene og den digre, krøllelagende hårføneren. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ta litt bedre vare på håret mitt og har i den forbindelse kjøpt shampo, balsam og hårkur fra Aussi, noe jeg innbiller meg er hakket bedre enn Sunslik Minerals-produktene. Men hva vet vel jeg? I det minste lukter Aussi-produktene herlig og innpakningen er superfin, og det er vel noe? Kjenner det er litt utypisk meg å preike om hår og sånt fjas her på bloggen. Samma det.

 

Det er rart hvordan man ikke klarer å sove lenge de dagene man faktisk kan og har tid til et par timers ekstra drømming. Egentlig er det ganske irriterende. Jeg hadde planlagt å sove til ni-tiden i dag, muligens lengre. Allikevel var jeg lys våken da klokken slo halv åtte. Det fine med å forlate sengen tidlig når man ikke behøver å være på skolen før ti på elleve er at man har et hav av tid. Jeg rakk å drikke te fra en supersøt kopp til en langvarig latmannsfrokost, og å være tregheten selv på badet. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Sitte og høre på at nabohunden bjeffer panisk? Eller bare stirre ut over byen på alle de stakars menneskene som har forsovet seg og kjører vilt for rekke jobben noenlunde i tide? Ja, også kunne jeg jo alltids se på frokost-TV, sånn som jeg pleide å gjøre da jeg var syk og mormor passet meg som liten. Nei. Jeg får finne på noe annet å slå ihjel tiden med. Å, se! Nå bryter solstrålene såvidt gjennom det tjukke laget med regnskyer. For en ufattelig flott fredagsmorgen!

 

photo: me

Påfugl. Fordi de er litt utenomjordiske og til å miste pusten av når de bruser med fjærene.

 

Peon. Fordi det er de aller nydeligste blomstene. Voldsomt vakre og yndige på én og samme tid.

 

photo: by me

 

Perle. Fordi ordet klinger så fint. Helt spesielt. Også fordi perler er havmagi.

 

Punktum. Fordi det er favorittegnet mitt, hvis det i det hele tatt er noe som heter det. Det er så enkelt og betydningsfullt.

 

 

 

 

Hør på den. Jeg kan nesten garantere kjærlighet ved første "blikk". Er den ikke slående vakker? Gåsehuden sprer seg over hele meg. 

 

Foto av meg, musikk fra YouTube.

 

Jeg elsker å gå med leppestift. Det er bokstavelig talt prikken over i-en i et antrekk. På morgenen i dag fant jeg en i en vakker lillatone med mye blått i fra Lâncome på badet. En "ny" leppestift var nøyaktig det som trengtes for å bedre morgengrettenheten. Dessuten er lukten av leppestifter, i hvert fall de fleste, kjempeherlig! Søt og litt bringebæraktig uten å være kvalm. Jeg ønsker meg YSL's skjønne og knallrosa leppestift Rouge Pur Couture Nr. 7 Le Fuchsia.

photo: me

 

 

Det tar en evighet, sier de.

 

De tar feil. Bare evigheten varer evig. Ingenting annet. 

 

 

 

Bilder, animasjon og tekst av meg

 

Skrive konfirmasjonstale. For å skryte av min fantastiske barndom og alle menneskene som alltid har vært der for meg gjennom tykt og tynt, og fortelle alle om hvor ekstremt lærerikt og bra konfirmasjonsopplegget til Human-Etisk Forbund er. Uansett hvor hardt jeg prøver blir de små morsomhetene mine dårlige og resten av talen en eneste stor klisjé. 

 

Støvsuge. Hybelkaninene formerer seg raskt.

 

Finne bilder jeg vil bestille på fotopapir. Mer opphengte minner rundt vinduet på rommet kan ikke skade. 

 

Planlegge uken som kommer. Husk ditt og husk datt. 

 

Vente på at det skal bli mørk natt. Soving.

 

photo: me

Det skjer så mye, samtidig som det ikke skjer noe som helst. Jeg kjeder meg, samtidig som jeg gjør alt for mye. Døgnets tjuefire timer rekker bare så vidt til alt som må unnagjøres. Det meste har vært platt og fargeløst denne uken. For det som må gjøres er kjedelig og uinteressant. Men i det minste har heldigvis regnet stoppet opp og skal jeg sove over hos Caroline med Nathalia i kveld. Et bevis på at det alltid kommer et tidspunkt hvor ting må snu. Jeg håper og tror at det tidspunktet er nå. Også hadde det ikke vært dumt med litt mer vegetasjon og vårtegn heller. Pauseknappen er  visst blitt trykket ned på det området.

 

photo: me

 

Laderen til pc'n er endelig er funnet etter en leteaksjon. En annen positiv ting som har skjedd i dag er at jeg nå er fri for klosser på tennene. Hurra for hvitt smil uten forstyrrelser fra stygge biter av metall! Jeg benytter en hver sjanse med et speil eller liknende i nærheten til å beundre mitt nye utseende. Selvdigger, sa du? 

Desverre er ikke alt bare fryd og glede. Jeg føler det som om jeg bor under et enormt dusjhode. Regnet siler ned. Dag etter dag, time etter time, minutt etter minutt. Hvor i alle dager ble det av nesten-sommeren for noen uker siden? Og ikke nok med at det regner, innimellom snør det også. Altså er temperaturen ofte nede på minussiden. Jeg merker at været er veldig avgjørende for mitt humørnivå. Helst vil jeg bare sitte hjemme foran tv-en med One Tree Hill og et evigvarende lager med sjokolade mens jeg venter på at sola skal bryte igjennom og tørke opp.

 

photo: me

 

Jeg finner ikke laderen til pc'n. Alltid like fortryllende kult. Gidder ikke leke gjemsel mer. iPod-blogging er et (dårlig) nødalternativ. Ikke kult det heller.

Når jeg en gang i fremtiden får ett eget hus er det ingen tvil om at jeg kommer til å plante minst ett japansk kirsebærtre i hagen. Har aldri sett søtere blomstring på et tre! Jeg er visst blitt litt svak for både blomster og fargen rosa denne våren, merker jeg...

 

photo: me

Den er full av fargerike blomster. Minner meg om en haug med glansbilder og er ekte styggfin. Maria "oppdaget" den vel egentlig først på H&M i stad, men så snill som jeg er kjøpte jeg den i stedet for henne (med hennes tillatelse selvfølgelig, det er en uskreven regel at den som ser et plagg først i en butikk har førsteretten på det). Et knallbra valg gjort av meg - jeg elsker den! 

 

photos: me

 

Og dette er herved det siste "store" innkjøpet jeg skal utsette lommeboken for før jeg kommer til motehovedstaden Paris. Jeg lover.

 

Nesten.

I disse regnvåte tider full av tentamener og andre kjipe ting trenger jeg litt å muntre meg selv opp med, og hva er vel bedre enn å hale frem en god dose gamle komplimentkommentarer? Det fungerer nesten like bra som sjokoladeis. Egentlig burde alle gå rundt med en liten notatbok og skrive ned alle positive ting folk sier til en. Er de ikke skrevet ned kan de fort glemmes. Derfor er kommentarer på bloggen ganske genialt.

 

 

ELSKER bloggen din! Du er så fantastisk flink og pen! <3 aldri slutt å blogge!! :D

 

Dette kledde du ingvild! Du er så fin :)

 

"Ingsk" ;), du skriver så bra at jeg blir stolt bare av å kjenne deg xD ELSKER bloggen din !! Fortsett sånn ;) <3

 

Du skriver fint, du.

 

ELSKER bloggen din og er en fast leser, sånn serr! <3

 

DU er søt!

 

du är riktigt fin !

 

du skriver alt så levende <3 elsker bloggen din <3

 

Veldig fin blogg du har ! Og veldig bra skrevet :-)

 

Du skriver så utroliig bra!!

 

Jeg ble så fascinert da jeg leste bloggen din.

 

Stunning blog!

 

Du hadde utrolig fint hår! :))

 

Eg likar veldig godt måten du skreiv på !

 

Jeg liker forresten beskrivelsen din til høyre her, tenk at du bare har danset rundt i litt over fjorten år, det hadde jeg ikke gjettet.

 

Du har nydelignyydelig blogg

 

Hallo! første gang jeg ser bloggen din, men tro meg, det blir nok ikke siste heller! Elsker måten du skriver på og bildene du tar ! Herlig blogg!

 

 

photo: me

 

 

 

- Hva er det aller fineste komplimentet du noen gang har mottatt? 

Akkuratt i den korte perioden hvor jeg faktisk prøver å spare penger dukker det opp klær og tilbehør som skriker etter en plass i klesskapet mitt. Hvorfor? Særlig skjorter har jeg merket at jeg har veldig lyst på. Jeg har blant annet kommet over en utrolig kul en fra Miss Selfrige. Villt tropisk mønster med to oransje fugler og sorte ermer. Den er vidunderlig! Og koster 500 kroner. Også er det den kremhvite med metalltupper på kragen fra samme butikk. Weekday har en i blått Paisley-mønster, og jeg som trodde jeg ikke likte Paisley engang? Det endret seg da jeg så Stella Mccartneys vår/sommer-kolleksjon som inneholdt plagg i denne typen mønster, og nå som jeg har fått øyenene opp for dette hadde det vært naturlig å gå til innkjøp av denne skjorten. Men så var det den sparingen igjen, da...

noe blir ødelagt. jeg knuste nesten solbrillene mine i bånn av skolevesken under en blytung norskbok forleden. et brilleetui hadde vært lurt å ha. 

 

noen har tatt klærne mine uten å spørre. og enda verre: brukt dem. 

 

photo: me

jeg må ha på meg ubehagelige eller ikkefine klær. 

 

jeg må ut å gå i regnvær. klamme gummistøvler og vått ullskjerf er ekkelt. 

 

rommet er rotete. 

 

photo: me

 

 

Denne dagen har bestått av:

 

- Frustrasjon over at det snødde.

 

- Nestenpanikk da snøen begynte å legge seg som et tynt hvitt teppe. Den er der fortsatt. 

 

- Å få besøk av Marie.

 

- Et mislykket forsøk på å lage en klippekrans (en type kringle). Den ble kullsvart i bunn og deigete i midten. Hadde visst klart å kun sette på varmen som kommer underifra. Jeg har nå lært at man ikke lærer av sine feil. Har gjort samme tabben før. Jeg liker ikke komfyrer. 

 

- Frysing. Deretter ekstrem varme og så frysing igjen. Enten er det en forsiktig start på en aldri så liten forkjølelse , eller så er det noe i veien med varmeovnene. Krysser fingrene for sistnevnte. 

 

- Å innse at det faktisk bare er knapt to dager igjen til påskeferien totusenogtolv er historie.

 

- Å smile fordi jeg har bestilt tohundre firkantede nagler på Ebay. Så var det bare å vente i sju lange og sju breie på at de skal ankomme Norge og postkassen min. Har planer om å feste dem på litt ymse klær.

 

 

photo: Maria

På torget. I potter. På trærne. I blomsterbedd. På klesplagg. I veikanten. Overalt. Blomstene nærmest spretter frem på alle tenkelige steder og får meg til å føle meg lykkelig i noen fine sekunder. Hadde jeg hatt tid, plass og vaser nok skulle jeg plukket dem alle. Eller kanskje ikke. Da ville det jo ha blitt grusomt trist og kjedelig ute igjen.

 

photo: me

 

Nå kan jeg krysse ut isbading på listen over ting å gjøre i livet. Vel, nesten. Maria, lillesøsteren min og jeg var på skogstur i solskinnet i dag og kom til et tjern halvveis dekket av hvit is. Jeg fikk en slags halvsprø tanke om at å bade hadde vært artig. Så jeg løp ut i vannet og tok tre svært paniske svømmetak. Har man lidd seg gjennom tre svømmetak er badingen nemlig godkjent og klassifisert som "bading". Ærlig talt tror jeg det kommer til å bli lenge til neste gang jeg våger meg uti såpass iskaldt vann. På den annen side gir det et ekstremt energikick. Kanskje bading i starten av april måned blir et faktum til nesten år igjen?

 

photo: me                                               Denne anden var like kul som meg og badet den og.

 

- Har du badet i år?

Noen sanger er synonyme med bråk. Slipper ingen tanker igjennom. Andre kan bare surre og gå i baktankene, mens de store og viktige tankene får passere fritt gjennom. Jeg vet det allerede første gangen jeg hører sangen og legger den til i favorittspillelisten. Den veldig ekskusive. Spillelisten jeg passer på å ikke høre for mye på, dette er sangene jeg ikke kan tillate meg selv å bli lei av. De er for perfekte for den slags. Her er tjue prosent av de fineste sangene:

 

 

Iron & Wine - Such Great Hights

The Hoosiers - Clinging On For Life

(Twilight) Carter Burwell - Bella's Lullaby

Iron & Wine - Arms Of A Thief

photos: me, One Tree Hill

 

 

Her ble jeg nødt til å trykke ned pauseknappen. Fine setninger.

Fugler. De er så morsomme å ta bilder av. Jeg bare elsker dem. Det er noe med den lette måten de bare svever gjennom luften på. Fort men rolig. De er vanskelige å "fange" i et bilde. Så fort man har fått øye på dem i kameraet, er de brått borte vekk igjen. Flydd avgårde. Om jeg skulle ha vært et dyr ville jeg ha vært en fugl. De ser alt i et annet perspektiv, og må ha en enorm oversikt der de flyr høyt over hodene på oss. Jeg har alltid ønsket å kunne fly. 

 

photos: me

 

 

Lys champagnefarget. Bittesmå perler. En vakker bord som står til hårfargen min. Deilig stoff. Perfekt passform - ikke for stram, ikke for løs. Den nye kjolen til konfirmasjonen fra Day Birger et Mikkelsen er så fin! Jeg så på sikkert hundre kjoler og prøvde minst tjue forskjellige i går. Av og på, av og på. Elektrisk hår til alle kanter og butikkansatte som maser om hvor nydelige alle kjolene er. Særlig. Bra man bare skal konfirmeres én gang, sier jeg. Neida. Har jo egentlig ikke noe i mot å få boltre meg i kjoler i alle fasonger, mønstre og stoffer. 

 

photos: me                                                    ....men hele plagget får dere ikke se enda.

 

I dag tar jeg toget inn til Oslo for å lete etter en kjole til konfirmasjonen. Jeg valgte nemlig å ikke få bunad. Hvorfor? Fordi jeg vet at jeg ikke hadde kommet til å bruke den så mye. Jeg er altfor glad i pynte meg, og hvorfor gå med den samme kjolen gang på gang ved anledninger som tillater en å pynte seg, når man kan ha det gøy med å gå i forskjellige antrekk? Selvfølgelig mener jeg også at bunader er vakre plagg, men det er unødvendig å bruke tretti til førtitusen kroner på et plagg som ikke kommer til å bli mye brukt. Dessuten synes jeg at bunad er tungt og ubehagelig å gå i. Og, som Coco Chanel sa: "Luxury must be comfortable, otherwise it's not luxury."

 

photo: me                                                       

I går hentet jeg et Norgesglass opp fra kjellerens mørke. Deretter gravde jeg ut femhundre kroner fra lommeboken og la dem i glasset. Sparingen til Paristuren i mai har startet. Jeg har bestemt meg for å ha en fullstappet lommebok under Parisbesøket. Derfor blir april en månede uten mye kjøp av allskens dill og dall. Vanskelig nå som butikkene er fyllt til randen med vidunderlige vårklær.

 

photo: me

 

 

Noe som går meg, så vel som sikkert mangemange andre blogg.no-bloggere, på nervene er tjenestenektangrepene på blogg.no som har pågått i det siste. Dette er første gangen jeg har fått logget meg på i løpet av dagen. Det mest irriterende er når jeg ikke en gang får klikket meg inn på min egen blogg. Argh. Hadde det hele enda vært en knallgod aprilsnarr. Apropos det - jeg har ikke lurt en sjel i dag. Sånn går det når første april faller på en søndag. 

 

 

 

Godt plassert i en rød kinostol. NonStop-posen plassert i perfekt avstand fra venstrehånda. Ingenting slår NonStop når det gjelder kinogodis. Førsteklasses i og med at det, som navnet klart tilsier, aldri tar stop. Virker det som. I tillegg er det ekstra gøy med NonStop når det er mørkt. Man vet ikke hvilken farge man tar. Også kan man bare sitte å håpe på at man tar den som smaker best. Var det den røde? Jeg aner ikke, men tror det. Skal huske å sjekke neste gang jeg kommer over en NonStop-pose.

 
photo: me

 

Når det gjelder filmen "The Hunger Games" må jeg begynne med å si èn ting: Jeg gråt salte tårer opptil flere steder under filmen. Og når jeg, selveste frøken "jeg-gråter-nesten-aldri-under-filmer",gjør det - da er filmen trist og rørende. På ekte. Filmen var jo selvfølgelig ikke bare trist, den var ekstremt spennende også. Og litt skummel. Egentlig skulle jeg ønske jeg kunne felle noen genuine filmtårer litt oftere. Det gir en så god følelse å gråte litt. Man er jo liksom ikke lei seg, sånn egentlig. Den negative delen er maskarasølet under øynene etterpå. Men det er ikke noe å tenke på, det er jo tross alt som regel mørkt ute etter et kinobesøk uansett. 

 

- Feller du et par tårer når du ser på fine filmer?

 

at det er tåpelig å skrive "hahaha" når man chatter og egentlig sitter med et tidenes uttrykksløse ansikt foran skjermen. gjorde det visst nettopp. unnskyld, maria. jeg lo egentlig ikke. 

 

det faktum at det er påskeferie. og det betyr påskeegg. jeg har allerede gitt bort to stk. på skolen i dag. 

 

elefanter. jeg har nøyaktig tretten av dem inne på rommet mitt. ikke ekte da. det har jeg desverre ikke plass til. om jeg hadde hatt plass til tretten elefanter tror jeg nok uansett jeg ville prioritert å bruke plassen på noe annet. walk-in closet for eksempel. 

 

photo: me

at jeg tror jeg skal begynne å gå med leppestift oftere. særlig rød og rosa. megahjerte. 

 

røde kinoseter. skal se "the hunger games" med to venninner i dag. smil!

 

mail-innboksen min. den er et eneste kaos av alt fra over sekshundre uleste reklame-mail, til skolerelaterte mail. innboksopprydding har jeg gitt fullstendig opp. 

 

smykker. at de er fine, men skaper høyt irritasjonsnivå når som er i falskt sølv blir bronseaktige. litt etter litt. derfor er det greit med de som ikke er i fakesølv, men heller andre metaller. som dette smykket jeg hadde rundt halsen i går.

 

photo: me

 

 

- Hva tenker du på i dag?

 

 

 

 

De popper frem. Pluselig. Grønne, ørsmå blader herfra og til evigheten. Én dag er alt fremdeles like grått, den neste har de nakne trærne begynt å kle seg i grønt. Bak tuster med vissent, dødt gress fra fjoråret stikker det frem friske gresstrå, klare til å bli klipt av en bråkete gressklipper så fort noen synes det blir litt i overkant mye gress. Faktisk gleder jeg meg til gressklippersesongen. Bråket fra dem er så beroligende, og å våkne til durende gressklipperlyd rundt om i nabolaget forteller meg, allerede før øyelokkene er løftet, at været er fint. 

photos: by me

 

Blogg.no har visstnok blitt angrepet i løpet av de siste dagene. Fikk derfor ikke blogget. Dumme angripere.

photo: me

På lørdag punget jeg ut med 139 kroner for en hårmaskara fra Isadora. En blå en. Jeg hadde lest positive ting om den og ønsket meg en Dip Dye-look uten faktisk å måtte farge håret permanent. I dag stod jeg i lange tider på badet med denne og strevde med å få litt farge i håret. Etter mye slit så det endelig ut til at håret ble litt blålig. Problemet var bare det at det samlet seg og ble klissete, og etter føningen bare stivt og tørt. Ellers likte jeg det egentlig. Føles litt som å ha et bølgende hav i hårtuppene. 

 

Forresten tror jeg at jeg var farlig nær et heteslag da jeg gikk hjem fra ballettreningen isted. Tjue grader i skyggen, sier jeg dere! Og det i mars. Verden er gal. 

 

 

 

photo: me

 

I dag har leppene fått være sukkertøyrosa. Og jeg som trodde at rosa var noe jeg ikke likte? Revurderer den saken nå. 

photo: me, music: Iron & Wine - Such Great Hights

 

Jeg vil ut å fly. Akkurat nå. Men bare hvis jeg får vindusplass og himmelen er skyete. Det er noe med det å fly som føles så bra. Kanskje det at man ikke har kontakt med bakken og at alt liksom bare stopper opp for noen timer. Pauseknapp. Også kan jeg høre på denne sangen mens jeg undrer meg over teksten som jeg synes er så fin. Alt ser perfekt ut på lang avstand. Det er så sant. Som oftest. For absolutt alt kan jo umulig se perfekt ut, men mye gjør faktisk det. Fra lang borte ifra i hvert fall.